Sommerbøker: 5 utvalgte

Sommerferie er eskapisme. Jeg synes det svenske ordet sommarlov sier det så fint: dette er perioden da dagliglivets lover settes til side og sommeren regjerer. Nå har sensommeren kommet, men her i det nye Syden vil jo varmen ingen ende ta. Det passer meg bra, jeg som hadde lyst til å komme med noen bokanbefalinger for ferien.

Selv om enkelte bruker sommeren til å fortære tunge klassikeren som lenge har ventet i bokhylla, tror jeg de fleste av oss er sultne på noe lett og spennende denne årstiden. Noe vi gleder oss til å gyve løs på alle de timene vi har til rådighet. Noe som tar oss med vekk fra den vanlige tralten og inn i en helt annen (bok)verden. Jeg synes de beste bøkene å lese om sommeren er de som virkelig setter igang dagdrømmene våre. Sånn sett kunne denne listen vært mye lengre, og burde vel inneholdt både fantasy og krim, men jeg har ihvertfall samlet fem romaner jeg forbinder med sol og ferie, og håper dere finner noe dere liker så godt at dere nesten glemmer å smøre dere.

On the Road

Hvis vi virkelig ønsker å drømme oss bort med reiseglade og unge eventyrere, hvorfor ikke gå helt tilbake til røttene? Kultklassikeren On the Road fra 1953, skrevet av beat-forfatteren Jack Kerouac, er en ikonisk bok om livet på landeveien. Men til tross for jævlig gode beskrivelser av motkulturen i femtitallets New York, Chicago og San Francisco, er ikke On the Raod en reisebok. Ikke i den forstand at den handler om en spesiell destinasjon. Men det er en roman om det å reise, om gleden av å være rotløs, være på farta, åpne både hodet og hjertet for nye opplevelser og inntrykk – alt sammen pakket inn i glorifiserte og lykksalige beskrivelser av en mann i tjueårenes herlige hånd-til-munn tilværelse. Hvis du har lyst til å drømme deg vekk med en klassiker; og da ikke en klassiker i betydningen gammel og kjedelig, men i betydningen fortsatt relevant, så er det ikke feil med denne romanen, som har fascinert generasjoner av lesere, musikere, vagabonder og forfattere i snart sytti år.

The Beach

Denne dritfete backpackerromanen fra 1996 viderefører mye av den litterære tradisjonen On the Road var med på å skape. Jepp, The Beach er den som ble filmatisert med Leonardi DiCaprio, og jepp, boka er bedre enn filmen. Romanen er skrevet av Alex Garland, multitalentet som i 2018 regisserte Annihilation og tidligere skrev og regisserte den fantastisk robot-creepy filmen Ex-Machina. I usminket og muntlig stil skildrer Garland en gjeng unge backpackere som lever for å finne den perfekte stranda. Da de får adgang til en hemmelig innelukket strand på en øy i Thailand, helt skjult fra kommersiell masseturisme, organiserer de der sitt eget samfunn, hvor de blant annet kan røyke så mye marihuana de vil, spille Street Fighter II på Game Boy til batteriene dør, og ikke trenger å gjøre annet enn å dele på noen enkle plikter for å få livet til å gå rundt. Men hvor lenge holder dette idylliske samfunnet ut, når noen utnevner seg til ledere og blir litt for ivrig etter å bosse andre rundt? Og hva er egentlig greia med marihuanaplantasjen på andre siden av øya, den med alle de væpnede vaktene?

Kafka på stranden

Japansk litteratur har fått mye medfart her til lands denne våren. Mange har skrevet om japanske litteratur, som også var tema for vårens litteraturfestival på Lillehammer. Mitt andre blogginnlegg var også en begeistret anbefaling av I misosuppen, en grufull roman om Tokyos sexindustri, og jeg gleder meg til å skrive mer om japans litterære talenter fremover. Men fortsatt forbinder de fleste japansk litteratur først og fremst med den populære Haruki Murakami, som også var den første forfatteren jeg leste fra solens land. Det verket jeg er mest begeistret for av de jeg har lest av ham, er Kafka på stranden. Dette er en fantasifull fortelling som annenhvert kapittel skifter mellom to hovedpersoner. Den ene er Kafka Tamura, en femtenåring på rømmen som plages av Ødipuskompleskset hans far spådde for ham da han var syv, og så er det den gamle snåle herren Nakata, som både kan få merkelige gjenstander til å falle fra himmelen, og som kan konversere med katter. Og så handler det selvfølgelig om alle kattene. Det blir ikke for weird for oss nordmenn, men boka inneholder en god dash av den magiske realismen både japan og Murakami er kjent for, og på den måten er Kafka på stranden en fin inngangsport til japansk litteratur generelt – i tillegg til å være en glimrende bok å drømme seg vekk i nå i sommervarmen.

Little Fires Everywhere

Jeg vil også minne om Celeste Ngs Little Fires Everywhere, som jeg skrev om tidligere, og som egner seg godt som sommerlektyre. Fortellingen følger forskjellige beboere i en rik forstad i Cleveland, som splittes i et vanskelig adopsjonsspørsmål som får medias søkelys. Boka er spennende og medrivende, samtidig som den gir oss lesere noe å gruble på. Den er alvorlig, men ikke for mørk, og karakterene er godt skrevet frem og nøye gjennomtenkt. Siden flere av seks karakterene er i tenårene, får vi også lest om feilslåtte forelsker, pøbelstreker, aborter og seksuelle debuter, forfatteren har en reflekterende og nostalgisk tilnærming til fortiden. Med andre ord er dette en god mulighet til både en spennende historie og et nostalgisk tilbakeblikk.

Sommerboken

Farmor og lille Sophia bor på en øy i Finskebukta, og gjennom en samling fortellinger leser vi om hva de to gjør sammen om sommeren. Det dukker opp andre karakterer i boka også, som den rike Direktøren, katten Mappe og pappaen til Sophia, men stort sett er det bestemor og barnebarn det handler om. Romanen er skrevet i 1972 av Tove Jansson, den finlandssvenske forfatteren som tidligere skapte Mummitrollet. Sommerboken har siden den gang, etter hva jeg har skjønt, blitt en stor sommerklassiker. Selv leste jeg den for første gang forrige helg, og syntes den var koselig fra perm til perm, og på sitt beste var den vakker. Romanen har også flere melankolske partier, blant annet med en mor som er død og en far som spiller en tvetydig rolle gjennom hele boka. Tempoet er rolig og fortellingene motstandsløse, men bak hver fortelling ligger det mye usagt, som vi lesere blir gående og grunne på mens vi fryder oss over den lekne bestemora og det veslevoskne barnebarnet.

Her hygger jeg meg på stranda i Hurum. Utenom Sommerboken har jeg i ferien også lest Hasj og Høykultur av Tobias Nordbø, og blitt ferdig med Infinite Jest av David Foster Wallace; to romaner med tematisk likhet, men som jeg må innrømme ikke har så mye å gjøre med sommer.