Hyllest til en bok: Stefan Zweig om sjakk og lengselen etter å lese

Mens resten av Oslo er på festival, må jo noen sitte inne med en god bok også. I går koste jeg meg med Stefan Zweigs nydelige Sjakknovelle, som inneholder en absolutt enestående beskrivelse av hva en bok kan bety. Handlingen utspiller seg under annen verdenskrig, på en dampferge mellom New York og Buenos Aires, der verdens fremste sjakkspiller Mirko Czentovic blir utfordret av den ukjente doktor B., en mystisk og halvgal mann som nylig har sittet månedsvis i fangenskap i en av Gestapos fengselsceller. I cellen hadde ikke doktor B. tilgang til noen form for adspredelse, og ble nesten drevet til vanvidd. Den eneste mellommenneskelige kontakten han hadde, var med offiserene under de brutale forhørene. Ellers hadde han ingen å snakke med. Ingen å dele tankene sine med. Ingen musikk. Ingen latter. Ingen underholdning. Ingenting — utenom sporadiske forhør med et nådeløst hemmelig politi.

Timer blir til dager, dager blir til uker, uker blir til måneder. I fengselcella holder Dr. B. bokstavelig talt på å dø av kjedsomhet. Men så! Under en av møtene med Gestapo skimter doktor. B konturene av en bok i jakkelomma på frakken som en offiser har slengt fra seg. En bok! En redning, fra all denne kjedsomheten, tenker han, og etter mye strev, lykkes doktor B. med å stjele boka fra offiseren og smugle den tilbake til cella si. Han vet enda ikke hvilken bok han har stjålet, og før det avsløres, får vi høre en av litteraturhistoriens mest lengselsfulle hyllester til disse papirgjenstandene vi er så glade i:

Bakgrunnsfoto: Jeswin Thomas via Unsplash

Han drømmer altså om å ha funnet et verk av Goethe eller Homer, men hva er det doktor B. har smuglet med seg inn i fengselscella? En katalog med 150 kjente sjakkpartier. Det var verken skuespill eller poesi, slik han hadde håpet på, men tørre og kliniske notasjoner. Først blir doktoren umåtelig skuffet. Dette var ikke det han hadde drømt om! Men så tenker han omsider at en bok er en bok, og starter å lese.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at en bok er et kjærkomment innslag, om man er blitt kastet inn i et nakent fangehull av Gestapo i 1941, og tvinges til å leve i fengselet i månedsvis uten noen form for mental stimuli. Men hva da med vår moderne livssituasjon i 2018? Hvor mye er en bok verdt i dag? I motsetning til doktor. B., er ikke vi sultefôret på underholdning. Vi er overeksponerte. Utfordringen vår er ikke at vi mangler noe å okkupere fantasien med. Utfordringen vår er at vi må si nei til tilbudene iblant, skal få noe gjort.

Det er ikke alltid lett å si nei. Katalogen av knallgode tv-serier, spill, dokumentarer, filmer og superinteressante foredrag som til enhver tid er tilgjengelige for oss, bare noen tastetrykk unna, er blitt astronomisk stor. Vår tilgang på god underholdning oppdateres og fornyes i et tempo som er mye raskere enn vi har mulighet til å konsumerer, som i praksis gjør tilbudet ubegrenset. Vi lever uten tvil i en helt annen virkelighet enn Dr. B. befant seg i, da han ble overlykkelig av å kunne lese én enslig bok…

Sjakk er en verdensomspennende sport, som også tidvis kalles folkekjær. Her ser vi sjakkspillere på gata i Filippinene. Foto: Jeswin Thomas via Unsplash

…Og likevel fortsetter vi å lese bøker. Selv i en verden av VR-opplevelser, 4K HDR 60FPS MMORPGS. Selv i en verden hvor kinofilmer kan markedsfører gjennom kampanjer som koster så mye som svimlende fire milliard kroner (markedsføringsbudsjettet til nyeste Star Wars), fordi filmselskapene så desperat håper å overbevise oss om å kjøpe en kinobillett. Selv i en slik verden, med så mye reklame og fancy digitale medier, velger vi likevel ofte å lese en bok. Kanskje lese en samling personlige kjærlighetsdikt fra en ung og relativt ukjent italiensk dikter, eller muligens gå for en grufull fortelling om sexarbeidere som blir myrdet og partert i Tokyo. Det at en enkelt forfatter kan hamle opp med all verdens teknologi og markedsføringsbudsjetter i milliardklassen, synes jeg forteller oss mye om hvilken glede og kraft som finnes i gode fortellinger, noe Stefan Zweigs Sjakknovelle på mesterlig vis også viser oss.