Vil du forstå Kunstig Intelligens?

Kunstig intelligens hjelper bilen din å holde seg på veien. Det hjelper legen din å velge riktig medisin. Det hjelper nevøen din til å jukse på eksamen. Det hjelper meg å skrive dette blogginnlegget. Men hva er egentlig kunstig intelligens? Hvordan teknisk fungerer det? Er det en hype eller kommer AI til å overta verden? Her er to bøker som hjelper deg å svare på disse spørsmålene.

Maskiner som tenker

Ønsker du å forstå hva kunstig intelligens kan og ikke kan gjøre akkurat nå, så er Maskiner som tenker av Inga Strümke, riktig bok for deg.

Etter å ha gått gjennom historien til fagfeltet kunstig intelligens fra 1950-tallet og frem til 2023, forklarer boka hvordan teknologien faktisk fungerer. Norske Inga Strümke jobber som forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, og ekspertisen hennes rundt denne teknologien kommer tydelig frem i boka. Selv om Strümke er fagekspert, klarer hun likevel å skrive både underholdende og nokså lettfattelig om det som jo er svært tekniske termer, slik at deg og meg som ikke er teknologieksperter, klarer å henge med, i hvert fall sånn noenlunde.

For boka blir ganske teknisk til tider. Den ideelle leseren er nok ikke hen som hater bruksanvisninger og skulle ønske støvsugeren ikke var så himla avansert, men heller de med en teknisk interesse i bunn.

Etter å ha lest Maskiner som tenker, vil du bedre forstå hva begreper som maskinlæringsmodell, datasett og nevrale nettverk faktisk betyr. Det er ikke bare artig å kunne neste gang AI snakkes om i lunsjen, men også viktig for å kunne henge med i en meget sentral debatt de kommende årene.

I andre halvdel dykker Strümke ned i samfunnsmessige temaer som regulering, jobbsikkerhet og personvern. Hun diskuterer viktigheten av EU sin nye AI-act, og forklarer også hvordan personvernsreguleringer (GDPR) kompliserer og begrenser maskinlæring på både godt og vondt. Dette er høyaktuelle temaer, og det at Strümke er en norsk forfatter, gjør at eksemplene ofte er hjemlige og gjenkjennbare.

Mot slutten av boka skriver Strümke at «ingen bok om kunstig intelligens ville være komplett uten en liten diskusjon om kunstig generell intelligens», før hun presenterer noen futuristiske spådommer om hvordan verden vil kunne se ut etter singulariteten. Her bruker hun dessverre mer tid på å forklare hvorfor dette, fra en forskers ståsted, er ekstremt usikkert og spekulativt, enn å presentere de kule futuristiske spådommene. Altså, vi som vokste opp med filmer som viser at verden er en simulasjon vi må bryte ut av, eller at Skynet en dag vil prøve å terminere alle mennesker, ønsker jo å lese om disse grufulle dystopiske fremtidsvisjonene som nå, for første gang i historien, takket være grådige selskaper og uregulert teknologi, muligens, kanskje, uheldigvis kan bli en virkelighet. Dette er derimot ikke denne bokas hovedanliggende, og derfor anbefaler jeg også at du leser…

Life 3.0

For hvordan ville kloden vår sett ut om overmenneskelig kunstig intelligens styrte showet? Life 3.0 åpner med noe som ligner på en dystopisk novelle, der en ny kunstig superintelligens bryter løs fra menneskets restriksjoner, skaffer seg makt og begynner å manipulere alt fra politiske valg til verdens største børsnoterte selskaper, mens den skaffer seg stadig større og større makt, før denne programvaren de facto styrer verden.

Dette høres kanskje ut som science fiction, men MIT-professor Max Tegmark, forfatteren av Life 3.0, skriver dette for å advare oss om at en eller annen gang i fremtiden, vil AI-modeller bli så mange ganger mer intelligente enn oss mennesker at de lekende lett vil kunne lure, utnytte og dominere oss. Dersom vi ikke er flinke til å regulere AI, i den kritiske delen av våpenkappløpet vi i skrivende stund virker til å befinne oss i. Selv tror Tegmark og mange av hans forskerkolleger at det er en 50 % sjanse for at dette inntreffer før 2050, og det hjelper jo ikke akkurat på nattesøvnen.

Mens Maskiner som tenker på glimrende vis forklarer hvordan dagens AI opererer, spekulerer Life 3.0 i hvordan fremtiden vil se ut etter singulariteten, når kunstig generell intelligens er oppnådd og maskiner for alvor klarer å tenke bedre enn mennesker (dette er koselige begreper boka vil forklare deg).

Som sakprosa, synes jeg Life 3.0 var meget underholdende. Særlig presentasjonene av de mulige fremtidsscenarioene der AI styrer verden, som spente fra utopisk maskindrevet paradis, til at jorda blir en slaveplanet hvor vi er slavene, var skikkelig spennende lesning. I andre halvdel ble boka tidvis litt for teknisk for min smak, men som helhet viser Life 3.0 oss både hvilken heftig spennende fremtid kunstig intelligens kan tilby oss, og hvor realt til helvete det kan gå, dersom teknologien ikke blir regulert og kontrollert godt nok.

Det skal sies at boka selvfølgelig spekulerer i en fremtid vi ikke vet så mye om, og sågar ikke er særlig vitenskapelig, selv om den er skrevet av en vitenskapsmann. Boka ble også utgitt i 2018, som er noen år før ChatGPT-bølgen gjorde at kunstig intelligens kom på folkemunne. Men farene ved AI var kjent innenfor fagfeltet lenge før det ga norsklærere ved skolen hodebry, og idéene som Life 3.0 presenterer oppleves som skremmende høyaktuelle – og vel verdt å lese om.

Jeg spurte Midjourney hva singulariteten ville se ut som, og dette var det den kom opp med. Vi gleder oss.

Hvordan vil AI påvirke våre daglige liv?

 Begge disse bøkene er fantastiske, men problemene de tar opp er mest av samfunnsmessig karakter. De sier ikke så mye om hvordan kunstig intelligens vil påvirke hverdagen vår. Det er spådd at AI vil presse ta plass i livene våre i en forrykende fart de neste årene, og scenarier som før har virket absurde — som at psykologen, bestevennen eller kjæresten din plutselig er en robot — kan bli skremmende plausibelt. I tillegg kommer virkningene av automatisering, nedbemanninger og teknologiske revolusjoner til å påvirke de flestes yrkesliv, på godt og vondt. Derfor trenger vi flere romaner, filmer, serier og fortellinger som ikke bare tar for seg de store samfunnsmessige konsekvensene av mer kunstig intelligens i samfunnet vårt, men som tematiserer hvordan den myteomspunne singulariteten vil slå inn i hverdagen vår. Hvordan vil det føles å bli erstattet av et dataprogram på jobben? Vil min personlig tilpassede algoritme kjenne meg så godt at det er den jeg spør til råds når jeg står ved et veivalg? Hvordan er det å ha en AI som nærmeste venn eller kjæreste?