Får vi med oss like mye når vi lytter til en lydbok? Det er flott at det er god underholdning, men lærer vi like mye av det?

Lyst til å gi bort noe annet til jul enn duftlys, skinnhansker og rådyre rådyrspølser innpakket i cellofan?

Vil en avansert maskinlæringsmodell noen gang kunne erstatte kjærligheten til en menneskelig partner? Spørsmålene utforskes gjennom boken Annie bot og filmen Her.

Kunstig intelligens hjelper bilen din å holde seg på veien, legen din å velge riktig medisin, nevøen din å jukse på eksamen og meg med å skrive dette blogginnlegget. Men hva er egentlig kunstig intelligens? Og kommer AI til å overta verden?

Selv om Islendingsagaene er tusen år gamle, er sagaene fortsatt brutalt spennende å lese i dag.

En alkoholisert pappa og døtre som må selge fuglenek og edelgran for å ha råd til jula, oser kanskje ikke av julestemning. Men det er det Stargate handler om, og merkelig nok egner den seg ypperlig for høytiden vi har i vente.

For en roman! Max, Micha og Tetoffensiven er den beste leseropplevelsen jeg har hatt på veldig, veldig lenge. Selv om den tar litt tid å komme gjennom.

Den enkleste måten å reise er å åpne en bok.

Det er en stund siden jeg publiserte noe på Kastanjetreet, og jeg var redd for at denne beskjedne bokbloggen kanskje ikke ble lest lenger. Så fikk jeg en mail av folka på Bookis (den bok-appen hvor man kjøper og selger brukte bøker) og de hadde lest bloggen og lurte på om jeg ville skrive artikler for dem.

Jeg, rommet handler om dette: om en mann på trettiåtte år som har bodd de siste ni årene på gutterommet sitt, hvor han blir tatt vare på av mamma.

Bak ironien og sarkasmen som er så tilstedeværende i moderne kulturuttrykk, hviler det ofte noe stygt, bittert og følsomt. Dette gjelder også i det er ikke synd på meg men jeg syns det, av debutanten Maren Granrud.

Det kaldblodige drapet inntreffer på en rekordvarm desemberkveld. Det er to uker til jul, nærmere bestemt den 8. desember 1980, og gradestokkene i Manhattan kryper opp mot 17 grader celsius.

På Keyserløkka står det en telefonkiosk. Det er en av televerkets ikoniske telefonkiosker, med rødmalte vegger og en konstruksjon bygget for å tåle tredje verdenskrig.

Noen bøker liker jeg så godt at jeg vegrer meg for å skrive om dem. En av de har vært The Catcher in the Rye.

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg synes nesten alle gamle bøker er kjedelige.

Novellen “Cat Person” spredde seg som ild i tørt gress over internett, den handlet om en one night stand, og var visstnok jævlig bra.

På sengekanten i går leste jeg ut Nada, der en mor og en datter drar på Londontur etter at datteren oppdager at mannen hennes har vært utro.

Bøker kan også være en kilde til glede og håp, en påminnelse om at det faktisk finnes mye positivt i verden og livene våre. Derfor har jeg plukket ut 5 bøker som har gjort meg lysere til sinns.

Hakan Gündays sterke og morbide roman Mer viser oss hvordan menneskesmugling korrumperer og dehumaniserer alle involverte – også smuglerne.

Iblant drømmer jeg om å rane en bank. For det formålet, har jeg lest den perfekte boka.

Hva betyr hip-hop for Zeshan Shakar? Kjenner han seg mest igjen i Mo eller Jamal? Her er mitt intervju med forfatteren bak Tante Ulrikkes vei.

Hvem vil ikke lese mer? Her er mine beste tips for gode lesevaner!

Lyst til å putte en bok under juletreet, men helst noe annet enn Platekompaniets “morsomme” gavebøker?

Film + Poesi = Sant, og beviset finner vi i Jim Jarmusch’ film Paterson.

I Nezahualcóyotl spraymalte rivaliserende kriminelle gjenger husveggene med gjengtegn for å markere territoriene sine, mens politibetjenter kjørte opp til gjenglederne og plukket opp bestikkelser for å systematisk overse narkotikatrafikk og kidnappinger…

Har noen mer grunnlag enn andre til å like noe?

Shakar skriver om Oslo. Han skriver om studiehverdagen på Blindern. Om sesjon på Akershus festning. Om russetreff på Tryvann. Han skriver om brune puber på Grønland, der (…)