5 positive bøker som kan gjenreise din tro på menneskeheten

I nettavisene i dag leste jeg om raketter som traff sivile mål i Gaza; jeg leste leste om hvordan klimaproblemene tvang norske bønder til å slakte underernærte kyr og avvikle gårdsdriften, og jeg leste om en statsråd som ble ønsket velkommen tilbake på Stortinget ett skarve år etter at hun ble tuppet ut for inkompetanse i en jobb som påvirker veldig mange. I skrivende stund var dette nyheter kun fra ett døgn tilbake i tid. Er det rart vi blir pessimistiske?

Når jeg forsøker å ta inn disse rapportene fra omverdenen, hender det at jeg slås av en kraftig motløshet. Uansett hva vi gjør, går jo verden til helvete. Det virker som vi lever i et samfunn som rakner i sømmene, der alt bare blir verre og verre. Men vet du hva? Det er ikke sant. Hvis nettavisene bestemte seg for å ta en pause fra sensasjonelle enkeltsaker og istedet gjengi et makroperspektiv av verdens utvikling, kunne de faktisk ha gått ut med denne overskriften i dag:

Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom redusert med 127 000 siden i går

Og den overskriften kunne avisene ha kjørt hver eneste dag de siste 25 årene! Jeg følte et utropstegn var på sin plass, for det føles nesten uvirkelig at så mange mennesker hver eneste dag har kommet ut av ekstrem fattigdom i min levetid. Et annet faktum jeg har hatt problemer med å forsone meg med, er at menneskeheten aldri har opplevd så lite terrorangrep, så lite krig og så få drap som akkurat nå; at vi aldri har hatt så høy gjennomsnittlig levealder, så stor andel som får utdanning, og så god tilgang på legemidler og legehjelp, som det verden faktisk har i 2019.

Dersom jeg hadde vært avisredaktør…

Dersom jeg hadde vært avisredaktør…

At pilene på de fleste områder faktisk peker riktig vei, betyr selvfølgelig ikke at vi ikke har en lang vei å gå før vi kan friskmelde verden. Selv om andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har sunket fra 1,9 milliarder i 1990 til omlag 730 millioner i 2015, er det fortsatt grusomt at 10 % av verdens befolkning lever med så ekstremt lite. Men det er mye bedre enn at 35 % av verden lever slik. Jeg er også klar over at den pågående klimakrisen står som elefanten i teksten min, for der går det ikke som vi ønsker. Men samtidig tror jeg det er viktig å feire fremgangen vi faktisk ser, både for å lære av hva vi gjør riktig, men jeg merker også at det kjennes godt på et personlig plan, det å balansere motløsheten med håp.

Sist bok jeg anbefalte på bloggen var en roman om menneskesmuglere i Tyrkia, og denne romanen er et eksempel på hvor viktig det er at litteratur retter søkelyset mot vanskelige og betente temaer. Men bøker bør også være en kilde til glede og håp; en påminnelse om at det faktisk finnes ganske mye positivt i verden og livene våre. Derfor har jeg plukket ut 5 bøker som alle har gjort meg lysere til sinns, og som kanskje kan gjøre deg bittelitt mer håpefull for fremtiden.

Bok 1: Factfulness: Ten Reasons We're Wrong About the World–and Why Things Are Better Than You Think

Full staves med to L’er. Fullness staves med to L’er. Pappaaa…hvorfor staves ikke Factfulness også med to L’er?

Full staves med to L’er. Fullness staves med to L’er. Pappaaa…hvorfor staves ikke Factfulness også med to L’er?

Denne boka åpner med 13 faktaspørsmål som tester hvor mye vi faktisk vet om dagens verden, og etter at jeg gjorde det skammelig dårlig på den quizen, var det vanskelig å komme med innsigelser mot bokas argumentasjon for at vi trenger bedre og mer oppdatert kunnskap om verden:

«A single typo in your CV and you probably don’t get the job. But if you put 1 billion people on the wrong continent you can still get hired. You can even get a promotion. Most Western employees in large multinationals and financial institutions are still trying to operate according to a deeply rooted, outdated, and distorted worldview. Yet global understanding is becoming more and more crucial, and more and more possible.»

Boka er skrevet av Hans Rosling, den svenske legen som var så sabla dyktig til å forklare ting, sammen med hans sønn og svigerdatter Ola Rosling og Anna Rosling Rönnlund. Tittelen Factfulness er et ordspill på begrepet mindfulness, og boka ønsker å gi oss en lettfattelig, underholdene og lærerik innføring i instinktene som får oss til å feilvurdere verden. Den er på ingen måte naiv, men tar opp dystre og viktige temaer på en konstruktiv og håpefull måte. Forfatterne argumenterer troverdig for at krig, terror og matmangel ikke lenger er våre største globale utfordringer, mens farene ved et ustabilt verdensmarkedet, klimaforandringer og dårlige sanitære forhold derimot fortjener mye mer fokus enn det får. Bokas smarthet rundlurte meg mange ganger, og etter å ha lest den, satt jeg igjen med en deilig følelse av at selv om det finnes nok av utfordringer, er det heldigvis også mye vi mennesker klarer ganske bra.

Bok 2: The Book of Joy

“Bare stå litt nærmere hverandre nå! Tutu, ikke vær sjenert. Smil, smiiil, smiiiiiiiiiiiiiiil; men hvorfor faen tar den ikke noe bilde da?!?”

“Bare stå litt nærmere hverandre nå! Tutu, ikke vær sjenert. Smil, smiiil, smiiiiiiiiiiiiiiil; men hvorfor faen tar den ikke noe bilde da?!?”

Når Dalai Lama og Desmond Tutu, to meget inspirerende individer og begge vinnere av Nobels fredspris, tilbrakte en uke sammen for å diskutere hvordan vi oppnår glede, ble resultatet en samtale jeg synes det er verdt å lytte til. Forfatter Douglas Abrams fulgte Hans Hellighet Dalai Lama og erkebiskop Desmond Tutu tett i det som var et historisk møte i Nord-India i 2015, og i boka The Book of Joy har han samlet gullkorn fra samtalene, og utbrodert disse med vitenskapelige forskningsresultater og personlige anekdoter.

Noe av det mest spennende med boka, er hvordan den lar oss lesere bli bedre kjent med to veldig spesielle, spøkefulle og kjærlige verdensledere. Vi får høre om deres frustrasjoner, vanskeligheter og gleder, og blir servert mange innsiktsfulle historier fra deres egne og bekjentes liv. Her er morsom liten fortelling fra en gang de ble uenige om en sak:

«Dalai Lama—the world’s icon of compassion and peace—pretended to choke his spiritual older brother. The Archbishop turned to the Dalai Lama and said, “Hey, the cameras are on us, act like a holy man.” These two men remind us that how we choose to act each day is what matters. Even holy men have to act like holy men.»

Hva glede er og hvordan vi kan oppnå det, tror jeg er et av urspørsmålene vi alle bryr oss veldig mye om. Å få innsikt i refleksjonene til to mennesker som har tenkt mye på dette oppigjennom sine unike liv, er like spennende som det er inspirerende. Selv om det ligger litt i korta at dem ikke anbefaler karriærejag, grisefylla eller nyeste iPhone som veien til lykke, er det likevel godt å bli påmint gamle sannheter om for eksempel vennskap og omtanke – særlig når sannhetene blir så godt supplert av både forskning og anekdoter.

Bok 3: Kafka på stranden

Jeg anbefalte denne romanen på fjorårets liste over gode sommerbøker, men den japanske romanen, min personlige favoritt av Haruki Murakamis bøker, gjør seg også godt på en liste over bøker som vil spre glede og håp. I den fantasifulle fortellingen skifter perspektivet mellom historien om Kafka Tamura, en femtenåring på rømmen, og historien om den snåle gamle herren Nakata, som har evnen til både å snakke med katter og få rare ting til å falle fra himmelen. I tillegg får vi høre historiene til de fantastiske kattene. Det er befriende å lese en bok med karakterer som utstråler så mye vennlighet og varme mot hverandre, en kvalitet som kan vaske vekk ethvert mørkt sinnelag. Romanen har også sine dystre siden, men den er så fantasifull, søt, og full av håp at den likevel fortjener en klar plass på denne lista.

Bok 4: Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress

Den japanske originaltittelen er Umibe no Kafuka (海辺のカフカ). I tilfelle du lurte.

Den japanske originaltittelen er Umibe no Kafuka (海辺のカフカ). I tilfelle du lurte.

Alt løser seg, menneskeheten er så flink og tjo og hei … iblant ble det nesten litt mye Möllers Tran mellom permene. Eller kanskje det bare er min norske kultur som tidlig vaksinerte meg mot amerikansk optimisme.

Alt løser seg, menneskeheten er så flink og tjo og hei … iblant ble det nesten litt mye Möllers Tran mellom permene. Eller kanskje det bare er min norske kultur som tidlig vaksinerte meg mot amerikansk optimisme.

Dersom du likte Factfulness, anbefaler jeg å gå videre med Enlightenment Now. Den kognitive psykologen og vitenskapsformidleren Steven Pinker er klokkefast i sin tro på at verden går fremover, og dette insisterer han på å bevise med grafer, fakta og forskning. Hans finurlige evne til å koble sammen riktige tall og fakta, gjør at jeg som leser sitter og nesten føler hodet mitt vokse for hvert kapittel. Jeg er heller ikke den eneste som er begeistret for denne boka, se for eksempel hva bokelsker Bill Gates skriver i sin anmeldelse på Goodreads:

«The world is getting better, even if it doesn’t always feel that way. I’m glad we have brilliant thinkers like Steven Pinker to help us see the big picture. Enlightenment Now is not only the best book Pinker’s ever written. It’s my new favorite book of all time.» (Utdrag fra Bill Gates’ anmeldelse av boka.)

Grunntanken i Enlightenment Now er at de humanistiske verdiene fra opplysningstiden igrunn ikke var så dumme. For noen høres dette kanskje jævlig tørt ut, men slapp av: boka gir en god innføring i emnene og er full av spennende poenger, som gjør at det er lett å henge med. Enlightenment Now opplevde jeg på mange måter som den mer vidtspennende og insisterende storebroren til Factfulness. Pinker mangler muligens litt av Roslingenes uslåelige formidlingsevne, men dette veier han mer enn opp for med en enestående egenskap til å trekke linjer mellom ulike kunnskapsgrener og frem og tilbake i idéhistorien. Har viktige er teknologiske nyvinninger som vaskemaskinen for likestilling? I 1920 brukte en gjennomsnittsfamilie (og da var det snakk om damene i den familien) hele 11,5 timer på klesvask hver uke. I 2014 brukte man 1,5, som vil si 10 timer frigjort til andre formål. Har smarttelefonen positive påvirkninger for fiskebønder i India? Jepp: les boka og finn ut hvordan!

Bok 5: William Carlos Williams, Selected Poems

William Carlos Williams

Når egoistisk verdenspolitikk eller personlige problemer gjør oss sjuke av sinne, tror jeg det kan være god medisin å vende blikket mot små og nære gleder i hverdagen. Poesi har en enestående evne til å samle fokuset vårt mot én spesiell ting og vise den til oss i all sin prakt. William Carlos Williams gjør akkurat dette, og o stedet for å servere oss bevingede ord om døden eller den store kjærligheten, flytter Williams fokus til dagligdagse objekter, og minner oss på hvor vakre og enestående de faktisk kan være.

Williams mest kjente dikt, «This Is Just To Say», handler om kalde plommer som forsvinner fra kjøleskapet. Det virker nesten banalt enkelt i sitt innhold, men poetens fintfølelse for bruk av stilistiske virkemidler som alliterasjon og rytme, hjelper oss å huske hvor mye enestående som finnes i hverdagen vår. Dersom du ønsker å se dette filmatisert, bør du sjekke ut den sublimt poetiske filmen Paterson, hvor diktene til Williams er en uttalt inspirasjonskilde.

Dersom du allerede skulle ha lest deg mett på William Carlo Williams, kan jeg alternativt anbefale diktsamlingen Odes to Common Things (spansk originaltittel: Odes elementales), av Pablo Neruda, den chilenske poeten og vinneren av nobelprisen i litteratur. Det gledet undertegnede å se at Nerudas diktsamling til og med vier et helt dikt til en kastanjenøtt. Ah, de små tingene!