May Ling blir etterlatt i en pappeske utenfor brannstasjonen, fordi moren Bebe har innsett at hun ikke klarer å gi babyen det livet hun fortjener. Moren utvandret fra Guangzhou i Kina til det fremmede Cleveland i USA, der hun ble forlatt av mannen sin og mistet en midlertidig jobb. Bebe snakker minimalt med engelsk, og aner ikke engang at det er noe som heter velferdsordninger:

"When she looked down, she saw no safety net, only a forest of skyscrapers stabbing upward like needles upon which she would be impaled."

Babyen blir funnet av brannmennene og gitt til ekteparet McCullough, som ønsker å adoptere henne. Ekteparet har selv forsøkt å få barn i ti år. De har et stort hus i den velstående drabantbyen Shaker Heights, og et enda større hjerterom for babyen, som de gir navnet Mirabelle.

Men så klarer Bebe å snu om på den umulige tilværelsen sin. Hun får seg jobb, lærer seg språket, og begynner samtidig å angre på at hun i desperasjon ga fra seg barnet sitt. Fortjener moren en ny sjanse? Hvor vil babyen få det best? Med adoptivforeldrene fra USA, eller med sin biologiske, kinesiske mor?

Dette er bakteppet for romanen Little Fires Everywhere, skrevet av Celeste Ng i 2017. Den psykologiske romanen følger seks andre karakterer i Shaker Heights, som er splittet i dilemmaet om hvem som skal få ansvaret for lille May Ling/Mirabelle. Boka er dritgod på å la oss bli kjent med de ulike personene, og klarer å sannsynliggjøre og forklare motivasjonene deres på en balansert og troverdig måte. Det er også mange konflikter karakterene imellom. Siden fire av de seks karakterene vi følger tettest er i tenårene, får vi lese om feilslåtte forelsker, pøbelstreker, aborter og seksuelle debuter. Men dette skrives ikke om på en sensasjonell måte (no teenage drama). Forfatteren har en reflekterende og nostalgisk tilnærming, som kan få oss til å savne de forvirrende tenårene.

Bakgrunnsfoto: Jamie Street via Unsplash

Utenom at flere av karakterene er unge, har de ikke mye annet til felles annet enn at de bor i Shaker Heights, der idealet er at plenen er like velstelt som advokatene som bor der. Men ikke alle er like komfortable med dette strengt regulerte og konforme lokalsamfunnet, noe som får store konsekvenser allerede på første side, som åpner med et hus som fortæres av flammer. Forfatteren Celeste Ng (med Twitter-kontoen @pronounced_ing) vokste selv opp i Shaker Heights, som altså er et ekte sted i Cleveland. På beskrivelser av for eksempel hvordan det er å vokse opp i et sted omgitt av så mye velstand — både for de som tar del i luksusen og for de som ikke gjør det — merkes det at Ng kjenner lokalsamfunnet godt.

De samme kløktige observasjonene finner vi igjen når Ng skriver om etnisitet. Mens hennes debutroman Everything I Never Told You fra 2014 (i norsk oversettelse: Alt jeg ikke sa), handlet mye om åpenlyse rasistiske holdninger og mobbing, tematiserer Little Fires Everywhere måtene etnisitet og hudfarge påvirker oss, og den skjulte rasismen i samfunnet.

"He’d gone so far as to write to Mattel, asking them if there was a Chinese Barbie doll, and they’d replied that yes, they offered “Oriental Barbie” and sent him a pamphlet. He had looked at that pamphlet for a long time, at the Barbie’s strange mishmash of a costume, all red and gold satin and like nothing he’d ever seen on a Chinese or Japanese or Korean woman, at her waist-length black hair and slanted eyes. I am from Hong Kong, the pamphlet ran. It is in the Orient, or Far East."

Handlingen i romanen er satt til 1997, og i et intervju jeg leste, forklarer Ng at en av grunnene er at debatten om etnisitet var mindre nyansert på slutten av nittitallet. Ng kommenterer at 1997 er nærme nok til at vi kjenner oss igjen (tenåringene hører på Spice Girls og Notorious B.I.G. på CD, hvis noen husker den oppfinnelsen), men 1997 er også langt nok unna til at vi ser holdningene fra et perspektiv. Når en karakter foreslår: «Maybe at birth everyone should be given to a family of another race to be raised. Maybe that would solve racism once and for all», eller en annen karakter påstår at i Shaker Heights «no one sees race», så er dette utsagn som med dagens øyne virker naive.

Husene på bildet tilhører det ekte Shaker Heights. Foto: Wikimedia Commons

Om jeg skulle ønsket meg noe mer av romanen, skulle det vært at Ng mørkla noen av passasjene. Stemninga i boka er tidvis litt for lys og koselig. Det moralske dilemmaet om foreldreretten er såpass betent og sårt at jeg godt kunne dykket dypere inn i de vonde følelsene konflikten forårsaker hos noen av karakterene. Da jeg leste debutromanen hennes, syntes jeg Ng var god til å skrive frem en grufull stemning når handlingen kalte på det (ett ord: obduksjonsrapport), og dette kunne hun kanskje ha gjort oftere i Little Fires Everywhere. Men ellers er dette en flott roman og det er ikke vanskelig å forstå at den ble stemt frem til beste bok i 2017 av Goodreads' brukere og vant Amazons «Best Novel of 2017». Da en kamerat spurte meg om jeg hadde lest noe skikkelig bra det siste året, var det denne romanen som først kom til minnet, og jeg tør anbefale den til alle.