5 knallgode bøker om dop

En betydelig andel forfattere har hatt problemer med dopavhengighet. Det har ført til mange horrible personlige tragedier, men også til mye god litteratur. Dette er bøker som kan hjelpe oss å forstå hvorfor vi mennesker i varierende grad kjenner dette selvdestruktive draget mot giftige substanser. Og om vi ikke snorter, svelger, drikker, røyker, injiserer eller på andre måter misbruker rusmidler i overdreven grad selv, tror jeg disse historiene kan hjelpe oss å bedre forstå dem som gjør det. I tillegg inneholder bøkene noen helt sjuke historier; mye kan sies om dop, men de som bruker det roter seg ofte oppi situasjoner langt utenom det dagligdagse.

1. Requiem for A Dream

Men er ikke det en film? Jo, en fordømt bra film, men tjue år før var det en roman. Den ble skrevet i 1978 av Hubert Selby Jr., kjent for kultklassikeren Last Exit to Brooklyn. Film og roman har mange likheter (kanskje fordi Selby skrev manuskriptet til filmen), men det som filmen viser oss på halvannen time, går boka virkelig i dybden på i løpet av sine trehundre sider.

Requiem for a Dream handler om tre unge folk i Brooklyn, med romantiske dreams om fremtida. De nyter å være unge, fester mye, bruker forskjellig dop sporadisk, starter å selge litt heroin på si, og blir stadig mer avhengige av stoffet de selger. Samtidig blir mora til han ene avhengig av amfetaminbaserte slankepiller. Jeg skal ikke avsløre hvordan det hele ender, men jeg kan røpe at da vi var tenåringer og så filmen for første gang, husker jeg at noen, kanskje meg, var nødt til å slå på lyset.

Åpningen av Requiem for a Dream gir et godt inntrykk av den frie, muntlige skrivestilen til Selby Jr. (Stillbilde fra filmen.)

2.Fear & Loathing in Las Vegas

Fear & Loathing in Las Vegas: A Savage Journey to the Heart of the American Dream handler om en journalist og hans advokat, som tar uhørte mengder meskalin, kokain, marihuana, alkohol, eter og LSD, mens de reiser til syndens by for å rapportere fra en motorsykkelrace & en politikonferanse om narkotika. Den ble beskrevet av The New York Times i 1972 som «The Best Book on the Dope Decade», og denne romanen av Hunter S. Thompson kan ses på som motstykket til Infinite Jest, beskrevet under. Fear & Loathing in Las Vegas er medrivende, overdreven, lettlest, humoristisk og full av en satire som sparker i alle retninger. Hovedkarakterenes håpløse søken etter den amerikanske drømmen handler ikke om farene ved rusmidler, like mye som det handler om farene ved et samfunn der overdrevne inntak av rusmidler er det eneste som gir mening.

«In a closed society where everybody's guilty, the only crime is getting caught. In a world of thieves, the only final sin is stupidity.»

3. Infinite Jest

Denne mursteinen av en roman har avhengighet som tema, og den gjennomborer temaet kraftigere enn et maskingevær i et glasshus. Detaljkunnskapen til forfatter David Foster Wallace er overveldende. I en perioden var forfatteren selv innlagt for substansmisbruk, og notatene han gjorde seg under oppholdet og i samtalegruppene har utvilsomt bidratt til den skremmende realismen i Infinite Jest. Dette er et komplekst verk som følger karakterer og parallelle historier over ti år, i anakronistisk rekkefølge.

Av de fem bøkene på lista, er Infinite Jest den som er tettest på virkeligheten. Stemninga i romanen vil jeg beskrive som en tung regnværsdag hvor du er nødt til å dra på jobb og har glemt paraplyen hjemme. Dette er ikke den mest lettleste boka, men kommer vi oss igjennom den, blir vi også belønnet med et rikt spekter av betraktninger, anekdoter, faktakunnskaper, karakterer, skildringer og skjebner. Og i tillegg lærer vi mye om tennis.

Mens mange bøker handler om alkohol- og opiatavhengighet, tar denne romanen i tillegg marihuanamisbruk på alvor, og romanen kan få oss til å spørre oss om marihuana virkelig er «nature’s humblest buzz, the benignest Substance around», som Wallace skriver.

4. I fjor var en lang natt

Dette er en skikkelig Osloroman fra 2013, skrevet av Joakim Kjørsvik. Den handler om et år i en ung omsorgsarbeiders liv, en omsorgsarbeider som er litt for glad i det pilleglade liv. Etter at han finner farens lik dinglende fra taket i et tau, forsøker han å få gitt ut en samling noveller hans avdøde far hadde gjemt i leiligheten sin. Det er mye svart humor her, og det er lett å smile av den drøye hovedkarakteren, der han ramler inn og ut av velkjente utesteder i Oslo sentrum, eller rangler hjemover forbi Sonnys kebab på vei fra sentrum til kollektivet på Majorstua. Det er ikke så farlig at slutten ikke imponerer, når boka er så full av absurde og morsomme episoder, pakket inn i et helt rått språk. Kjørsvik har en muntlig stil, med mye bruk av slang og engelsk, samtidig som setningene er polerte og gjennomtenkte. Hvis fremtidens forskere lurer på hvordan folk snakket i Oslo på 2010-tallet, håper jeg de plukker opp denne romanen og grøsser.

5. Snowblind 

Snowblind: A Brief Career in the Cocaine Trade er skrevet av journalisten Robert Sabbag i 1976, og tar for seg karriæren til kokainsmugler Zachary Swan. I motsetning til de foregående bøkene, er dette ikke en roman, men en helskrudd reportasje, som følger Swan gjennom hans korte og uvanlige karriere. Vi får lese om hvordan Swan, med en blanding av geniale trekk og idiotisk flaks, utmanøvrerte både CIA og andre kriminelle, mens han smugler verdens mest lukrative produkt fra Bogota til New York. Hunter S. Thompson kalte denne boka «a flat-out ballbuster. It moves like a threshing machine with a fuel tank full of ether», og den gir utvilsom et sjeldent innblikk inn i et smuglerliv. De andre bøkene på lista, kanskje med unntak av Fear & Loathing in Las Vegas, tar alle sammen for seg de stygge sidene av rusmiddelmisbruk. Her er Snowblind et unntak: Om den ikke akkurat glorifiserer kokain, gjør den i hvert fall ingen grundig jobb i å fordømme stoffet.

I samarbeid med verdens best betalte kunstner Damien Hirst, ble Snowblind etter tjue år gitt ut i en limited edition i 1000 eksemplarer, der selve bokomslaget er et speil, bokmerket et kredittkort, og en ferdig rullet hundredollarseddel er gjemt i et hulrom i papiret. Hundredollarsedlene ble utstedt og nummerert av US Treasury fra 000 til 999, for å vise bokaficionadoen hvilket eksemplar de hadde av kunstverket.

Mange andre bøker kunne vært nevnt, slik som klassikerne Trainspotting av Irvine Welsh, Naked Lunch av William S. Burroughs, og Confessions of an English Opium-eater, av Thomas de Quincey. Jeg forsøkte meg ikke på noen toppliste her, men har heller valgt bøker jeg selv har lest og likt. Håper du liker noen av dem også.